Bli pølsemaker

 

Yrket og arbeidsoppgaver

Pølsemakeren må ha gode kunnskaper om råstoffenes egenskaper og de ulike bearbeidingsprosessene. Ny teknologi og god håndverksmessig tradisjon er like viktig i utøvelsen av faget. I industribedriftene ser vi ofte egne, spesialiserte produksjonslinjer hvor det bare er noen få produkter. Dette gir muligheter for en rekke fordypningsmoduler utover kjerneområdet pølse- og påleggs produksjon. Åpnere grenser stiller krav om produktutvikling og innovasjon. Men like viktig er det å ivareta tradisjonelle norske kjøttprodukter.

 

Utdanningen

Første året må du ta grunnkurs Restaurant og matfag som finnes på de fleste videregående skoler i landet.

Andre året må du ta videregående kurs 1, kjøttfag som er tilgjengelig i de fleste fylkene.

Det normale opplæringsløpet er to år i videregående skole.

Etter skolegang er det to års læretid i bedrift . I læretiden mottar du lønn fra bedriften.

Lønnen utgjør 40 % første året og 60 % andre året av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere.

Læretiden i bedrift avsluttes med en praktisk svenneprøve.

 

Videre muligheter

Pølsemakerfaget er knyttet til mesterbrevordningen. Opplæringen består av kurs med avsluttende eksamen i fagene ledelse, økonomi, markedsføring og yrkesteori. Det kreves to års praksis før du kan løse mesterbrevet. Aktuelle skoler for videreutdanning er Tekniske Fagskoler med avdeling for Næringsmiddel fag og Høyskolen i Sør- Trøndelag med 3 år utdanning for Næringsmiddelteknologer.

Næringsmiddelteknologer kan søke opptak i fjerde årskull ved Norges landbrukhøyskole på Ås, ved næringsmiddellinjen. Varehandelens høyskole er en aktuell utdanningssvei. det finnes også skoler for videreutdanning i utlandet. Det arrangeres årlig konkurranser innen kjøttfag både nasjonalt og internasjonalt; bla. Norgesmesterskap i finstykking for lærlinger og svenner.

Det er svært gode muligheter for læreplasser og arbeidsplasser i kjøttbransjen rundt om i hele landet. Ønsker du å vite mer om pølsemakerfaget se vår webside.